Det er uungåelig å passere ulykkesstedet uten å tenke på deg. Dårlig samvittighet strømmer gjennom kroppen fordi man med tiden ikke tenker på det hver eneste dag. Det føles som et svik mot deg Jimmy, føles som om det minste man kan forlange etter tragedien er å ikke glemme deg, men holde deg "levende" når man tenker på deg og minnes.

Jeg har jo merket at det går lang tid mellom innleggene, atter en påminnelse om at tiden leger de verste sårene, men sorgen blir overveldende når man tenker på hvilken skjebne du fikk.

Celeste har blitt seks år, helt utrolig når man tenker på det lille nurket du så stolt viste frem på Aker sykehus. Hun var virkelig pappas jente. Det er herlig å se fedre som gir så mye  av seg selv som du gjorde Jimmy.

Det blir desverre mye gjentagelse av følelser i denne bloggen, men det er så vanskelig å skrive om noe annet en sorgen og savnet etter deg.

Nå har det vært påske, en høytid som du virkelig likte å utfolde dine skiferdigheter. Alt som hadde med bevegelse og sport å gjøre elsket du jo. Jeg kan ikke tenke meg til at du er noe mindre aktiv der du er nå, jeg håper bare utvalget er tilfredstillende!!!!!

Tittet på bildet av deg og mammaen din på hytta jeg vet at det var en av gangene du storkoste deg.

Jeg håper virkelig at du har muligheten til å være nær alle oss som er glad i deg selv om vi ikke ser deg.

Håper du er i "paradis", det er i allefall soleklart at du har fortjent det.

Senderdeg gode tanker og en god klem, siskan:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende