Har prøvd siden den niende og skrive ett innlegg men noe har stoppet meg. Jeg vet jeg trenger å reise ut til ulykkes stedet, føler at du er nærmest der. Vil ikke se gravsteinen din, da vet jeg at bildet av deg i den hvite kisten vil dukke opp!
Gråten fra dine nærmeste skjærer seg inn i hjertet mitt, skulle så gjerne båret deres sorg.Jeg husker telefonsamtalen da Kathrine ringte meg og forklarte at du var blitt drept. Hadde lest om ulykken på tekst tv, tenkte da at det måtte for guds skyld ikke være Mette!
Så viste det seg at det var hennes bil, du hadde forsovet deg. Alt tydet på en dag utenom det vanlige, men hvem kunne forestillt seg at det ville bli din dødsdag. På bursdagen til din egen bror tok to tullinger livet av deg.
To barn ble farløse, tre andre barn mistet pappaen sin i den andre bilen som ble rammet.
Husker den nummene følelsen som inntok meg. Sorgen til så mange av de jeg var glad i gjrnnomsyret hele meg. Det var grusomt. Å se mennekser man er så glad i lide på en slik måte er tortur!
Jeg husker så godt Øysteins blåe blikk! Det sa så mye og inneholdt så mye sorg! Takk for klemmen i begravelsen, den gjorde godt. Var så fortvilet over den sorgen som lammet så mange av mine kjære.
Jeg kolapset etter noen dager og klarte ikke komme meg opp fra sengen. Jeg føler meg som en stor dritt i ettertid som ikke stillte opp da det var minnestund på ulykkes stedet. Men kjære Jimmy, hadde jeg sett mammaen din så ute av seg av sorg så hadde jeg dødd. Hun som er ett av de flotteste mennesken jeg kjenner skulle være nødt til å miste sin yngste sønn! Hvor var rettferdigheten, hvorfor må hun av alle mennesker oppleve en slik smerte?
Noen av oss blir satt på prøvelser som ikke synes rettferdig på noen som helst måte. Mettemor, hadde jeg kunnet bytte plass med Jimmy vet du at jeg hadde gjort det på flekken. Uansett konsekvenser. Du vet hvorfor kjære "mamma", ville bare så gjerne at noen med Jimmys livsglede skulle vært den som overlevde.
Jimmy, jeg vil alltid tenke på deg som den lillebroren jeg så gjerne skulle hatt under oppveksten, men tusen takk for at jeg fikk lære deg å kjenne,
Du var rett og slett en super gutt med en utrolig innsikt til andre mennesker.
Hvil i fred, jeg gleder meg til den dagen jeg vil treffe din vakkre sjel igjen,siskan:)
17 kommentarer In " Det er så sårt! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 20th 2006 at 8:45 pm
Sukk. Det stikker virkelig i meg når jeg leser innleggene dine. Virkelig! Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det kan være. Jeg føler virkelig med deg uten at jeg egentlig aner hva for noe vettugt jeg skal skrive for å trøste deg.
Vigi
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 20th 2006 at 8:47 pm
Tusen takk kjære Vigi, bare at du leser og forstår er trøst nok! Klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 20th 2006 at 8:52 pm
Hei.
Ord blir egentlig fattige under slike omstendigheter. Føler med deg når jeg leser din smerte.
For å komme deg vidre må du nærme deg kirkegården, om du ikke går bort første gangen så må du komme nærmere, en bit av gangen og da blir det kansje litt lettere. Livet ditt må vidre.
En stor klem til deg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 20th 2006 at 8:52 pm
Jeg er en av dem som alltid har sett på slikt du beskriver som en umenneskelighet, jeg føler ikke det du beskriver og jeg har aldri følt det. For meg er det rett og slett en svakhet av andre enn nærfamilie å føle slikt. Om jeg var en av den nære familien ville jeg skreket at de skulle gå vekk, denne sorgen er min og at ingen andre enn meg og mine kan føle den ekte sorgen.
Jeg føler at det blir veldig hyklerisk for mange å gråte med eller syte med bare fordi de kjente personen. Den eneste grunnen til at de ennå husker vedkommede (noen år etter) er fordi de selv velger det.
Etter å ha sett på gråtekoner og slikt i middelhav-strøk så er det virkelig tydelig for meg at sørgende er kun nær familie, andre er bare inntrengere i sorgen. Disse gråtekonene blir leid inn av familien for å skrike og bære seg mest mulig på vegne av familien og den avdøde..
Ikke direkte rettet imot deg, ettersom jeg ikke kjenner situasjonen, men jeg mener virkelig at sorg er kun for næreste familien for det er de som går glipp av noe i framtiden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 20th 2006 at 8:58 pm
Det er nærmeste familie, onkelen til min sønn! Hvis du leser på bloggen så tar jeg opp det å havne litt mellom barken og veden i en veldig vond situasjon! Klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 21st 2006 at 4:41 pm
Satans Sendebud…innimellom kjenner jeg at jeg virkelig blir sjokkert over ting du skriver… Om det er meningen fra din side, vet jeg jo ikke…men det ligger vel ikke langt unna sannheten i allefall…
Å innvadere noens sorg på en slik måte som du her gjør, er bare vondt, respektløst ovenfor et annet menneske(jada….jeg vet du mener man må fortjene respekt…men seriøst…), og lite gjennomtenkt. Folk takler sorg på forskjellige måter..ingen måte er feil, eller rett.
Hvem er du til å sette deg så til de grader over andre? Hva gjør deg til den som forteller hva andre skal føle, mene og tenke?
Fint at du har din selvrespekt, og har din måte å være på…det er du i din fulle rett til.
Men kjære deg…du er ikke alene i verden….
Siskan…som jeg sa til vår alles kjære SS…alle takler sorg på sin måte, og det er slik det skal være…
Men om du klarer det, så ville jeg anbefale deg å ta en tur på graven nå i etterkant, alene eller med følge, det du føler er best…
Dette fordi jeg kjenner meg igjen i din situasjon, og jeg vet at man engang må konfrontere denne sorgen. Den vil nok ikke forsvinne, men man lærer å leve med den, så den gjør mindre vondt med tiden. Men det avhenger også av at du klarer å ta et oppgjør med det som sliter på deg…
*Klem, og en god tanke til deg.*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 21st 2006 at 5:17 pm
#6 SS mangler bare normal folkeskikk! Man får til tider lyst å teipe fast fingrene hans så han ikke når tastaturet, men han elsker jo å provosere. Klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 21st 2006 at 6:12 pm
Ja du sier noe….
Ikke bry deg om kommentaren du.
Sender deg en klem….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 24th 2006 at 5:14 pm
Først og fremst kjenner jeg denne sorgen som du føler veldig sterkt. Jeg har selv opplevd å miste noen, både i nær familie og blant venner.
Alle opplever sorgen på forskjellige måter, og lese om andres smerte får tårene fram i øynene.
Om jeg skulle kunne komme med ord som trøst, blir mine ord bare fattige.
For noen uker siden omkom en ung mann på veiene her, og ved stedet står det et bilde og visne blomster som en evig påminnelse om hva som hendte. Det viser meg at fart dreper, og man har ingen å miste.
En god varm klem til deg Siskan.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 25th 2006 at 4:39 pm
#9 Tusen takk for gode ord,klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 26th 2006 at 8:32 pm
Kjære Siskan!
Det er så godt at du klarer å skrive her og uttrykke følelser, jeg klarer ikke å ordlegge mine føleser på en så fin måte.
Det blir bare kaos av det. Jeg vet du har det vanskelig, men du må aldri glemme at du har mennesker rundt deg som kanskje kan hjelpe og som du kan hjelpe igjen. Håper du får hvile litt nå de neste to ukene.
Stooor helgekos fra “mamma Mette”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 27th 2006 at 6:43 am
Tusen takk mettemammaen min,kjempeglad i deg,klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 3:03 pm
Dette var trist. Føler med deg i sorgen.. Klem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 3:06 pm
Tusen takk,klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 2nd 2006 at 10:38 am
Kjære Siskan! jeg vet veldig godt at man ikke glemmer. sorgen blir ikke borte, den tar bare litt mindre plass etterhvert. jeg mistet en god venn i selvmord for noen år tilbake. jeg glemmer ham aldri, men bærer minnene med meg. etterhvert kan man minnes med glede, og huske de gode stundene med et lite smil om munnen.
ditt innlegg var til inspirasjon! kanskje en dag minnes jeg min venn på denne måten også… Takk for at du deler av dine erfaringer!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 2nd 2006 at 10:44 am
Ingen ting å takke for kjære deg, har også mistet min beste venninne i selvmord så jeg vet hva du gjennomgår!
Jimmy var min x svoger og en solstråle av dimensjoner, alltid stod han parat til å hjelpe hvis det var noe.
Ønsker deg en nydelig lørdag,klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 21st 2006 at 6:43 pm
#5 Satans sendebud…skjønner at du er opptatt av å få ytre deg som du vil, men av og til går du litt for langt. Av og til er det best å holde slike tanker for seg selv. Denne bloggen er et eksempel på det!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende