Jeg må innrømme det Jimmy, at det har jeg gjort i dagesvis. Sa til meg selv at det er viktig å skrive hele tiden, ikke bare når det er en eller annen merkedag, eller din dødsdag! Det hele føles egentlig like ufattelig i dag som det gjorde for tre år siden da du plutselig ble drept i en bilulykke på vei til jobb, tidlig den niende november, din storebrors bursdag!

Er det overhodet "lov" å si høyt at man "gruer" seg til å minnes noen man var/er forferdelig glad i, eller er det forståelig at man pakker inn sorgen for å kunne leve med den i hverdagen? Det gjør alt for vondt å ta frem vissheten om at du er borte hver eneste dag, da revner man jo av sorg, av spørsmål,av fortvilelse!

Jeg tenker mange ganger  på å skrive, men føler at jeg bare repeterer det jeg har skrevet om tidligere. Det gjør fremdeles vondt, jeg har ennå ikke klart å legge fra meg at de som forrårsaket din død slapp unna med null og nada i straff. To mennesker drepte de under øvelseskjøring, men den ansvarlige for øvelseskjøringen ble ikke holdt ansvarlig!

Hvordan lever man videre etter det, vite at på grunn av at bevisbyrden ligger på påtalemakten, det må bevises grov uaktsomhet og etter min mening er fire sekunder uten styring på bilen hverken fra den som øvelseskjørte eller ansvarlig for kjøringen MEGET uaktsomt.

Jeg klarer heller ikke å slippe tanken på at sjåføren/øvelseskjøreren som er diabetiker har fått føling og at dette utløste ulykken. Han hadde ikke spist, kun drukket et glass juice og han hadde fra å være uføretryggdet jobbet atten timer i døgnet i tre uker. Det ble ikke en gang lagt frem kortidsblodsukkeret, bare langtidsblodsukkeret som ikke viser en dritt.

Jeg husker følelsen av å sitte to meter unna dine drapsmenn, der de satt i retten å undskyldte seg og skyldte ulykken på et skarpt hvitt lys! Klokken halv syv om morningen 9 novemer finnes ikke noe skarpt hvitt lys, solen er ikke stått opp. Dessuten krysset dere et kjørefelt og kjørte inn i et tredje hvor dere traff tre biler. To familiefedre døde den dagen og fem barn mistet pappaen sin.

Jeg kjenner ennå raseriet boble da ansvarlig for øvelseskjøringen med gråtfyllt stemme erklarte at han var blitt truet. Han påstod også at han hadde mareritt hvor han våknet av det klare hvite lyset som de så før det smallt. Jeg som ikke klarer å holde kjeft måtte bare mumle, " å du så sikkert jesus"

Kanskje hadde de nærmeste til både Petter og Jimmy fått en liten trøst i sorgen hvis disse to individene i det minste hadde beklaget det de forårsaket, men nei. Ikke et ord til undskyldning. Det var faktisk en bitter pille å svelge at "drapsmannen" kom fra samme by som meg.

Søndag vil forløpe som den har gjort de siste tre år. Man gjenopplever dine siste bevegelser.Man kjører sammen med deg i bilen,forestiller oss hva du må ha tenkt da du så at de ville treffe deg, hva tenkte du da du forstod at du hadde forlatt jordlivet. Hvordan var din tro på livet etter døden, ble du overassket?

Du har to fantastiske barn som har arvet mye fra pappaen sin. Sander er deg opp av dage og like ivrig når det gjelder ballspill. Han har også et fjes som lyser opp som solskinn når han smiler og det er så godt å vite at du "fremdeles" finnes her via dine barn.

Nå minnes jo jeg deg hver eneste dag siden jeg har oppkallt fotball laget mitt etter deg og har en spiller med samme navn. Så når sant skal sies så får du vel både ris og ros fra denne kanten, alt avhengig av kampene, men du vet at jeg er glad i deg for det!

Mine varmeste største klemmer går i dag til Mettemamma og Einar,Thomas og Kathrine,Bjørn,Celeste,Sander,Pia,Turid og alle dere som jeg vet tenker på og savner Jimmy.

De beste dør tidligst.  Det er vel den eneste "trøsten" man har…………………..

Gla i deg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Akkurat nå for to år siden ble du erklært død, livet ditt tok slutt,du ble tredve år.

Jeg skulle ikke gråte, jeg vil så gjerne skrive noe fint til deg denne dagen, men det gjør så vondt, det er så meningsløst at du er borte. Tankene mine går til alle dine nærmeste.

Jeg tenker på Thomas som har bursdag i dag,som mistet lillebroren sin på bursdagen og jeg vet hvor vondt du har det nå og både Casper og jeg sender deg varme tanker. Gratulerer med dagen passer likksom ikke i dag, men du vet hva jeg mener håper jeg.

Mettemor,jeg kan ikke engang forestille meg din smerte, det finnes ikke noe mere meningsløst en å miste et barn og jeg kommer aldri til å glemme din sorg inne i kapellet. Den rev meg i hjertet for jeg er så glad i deg og skulle ønske dette var noe du hadde sluppet å oppleve og gå igjennom. Jeg sender deg mine varmeste og styrkende tanker denne sorgtunge dagen,utrolig glad i deg "mamma".

Celeste og Sander, dere er i mine tanker sammen med deres nærmeste, dette er en vanskelig dag.

Til alle dere andre som sørger over en fantastisk gutt, minnes ham med glede. Minnes den sprudlende livsglade gutten han var. Alltid blid,omtenksom og delte ut gode ord. Tenker på kameratgjengen din,du må ha etterlatt deg et stort hull der også,du var alltid på farten og med på alt som var gøy.

Jeg tenker på den fullsatte kirken,hvor mange det var som satte pris på deg og ville vise deg en siste hilsen.

Jeg har lurt på om jeg skal kjøre ut til ulykkesstedet og tenne to fakler i dag. En for deg og en for Petter. Mine tanker går også til Petter sin familie og venner, det var veldig hyggelig å møte dere og jeg vet at dere har en vanskelig dag å komme igjennom. Sender dere alle en klem.

Det ble litt sånn frem og tilbake dette innlegget Jimmy,så mange som er berørt av denne dagen og så mye sorg. Jeg vet at du sikkert vil at vi skal huske deg med glede, tenke på alle fine minner som hver og en av oss har, men akkurat i dag er det vanskelig.

Man går igjennom hele hendelses forløpet,time for time. De neste dagene vil man gjennoppleve alt på nytt,smerten og savnet vil på nytt overmanne dine kjæreste og de vil gå igjennom en vond prosess,nesten som å miste deg på nytt.

Hvil i fred Petter og Jimmy

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det pågår en rettsak i ringerike tingrett igjen, en som jeg synes var veldig lik Jimmys sak. Det handler også om fire sekunders uaktsomhet og hva det kan føre til i trafikken.

Les saken her

- Føreren uoppmerksom – ringblad.no

Når du pløyer ned to jenter på fortauet, er du ikke da skyldig? Ikke bremsespor og undskyldningen din var at bilen foran bråstoppet og brukte ikke blinklys. Da var det jo rart at jentene så at bilen foran hadde på blinklys.

Hva er det med mennesker som vet de har forårsaket en ulykke, men nekter å ta straffen sin.

Jeg blir helt kvalm…………….. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurderer å anke bildrapsdom – ringblad.no

Når jeg leste dette i dag kom kvalmen veltende inn over meg. Hva faen er du slags menneske, som synes seksti dager inne er for streng straff etter at  din uoppmerksomhet har tatt livet av to mennesker, fem barn er farløse fordi du ikke fulgte med på veibanen. Fire sekunder, 2001,1002,1003,1004, det er vel egentlig ganske lang tid for en bilfører å være uoppmerksom. Hvorfor grep ikke ledsager inn, hvorfor finnes det ikke bremsespor på stedet.

Tiltalte forklarte at han trådde inn clutsen istedet for bremsen og alle vet at bilen ruller i nesten dobbel hastighet når man trår in clutshen. Hvor var ledsager? Det tar tid å passere to kjørefelt uten å være oppmerksom på at man forlot sin egen kjørebane.

Du har DREPT to mennesker, betyr det ingenting for deg. Er du så følelseskald at du fraskriver deg ansvaret, kaller det en ulykke, når du vet at dere to er ansvarlig for hva som hendte, DERE TO drepte to mennesker.

Alle fikk vi inntrykk av at du er en stakkars liten pussling. Men så viser det seg at du er ikke mere pussling en at du vurderer å anke den lille straffen du fikk! 

Jeg lover dere to, jeg skal gjøre alt som står i min makt til å få dere dømt for den forbrytelsen dere har gjort.

Hadde du enda akseptert den lille straffen du fikk for alle de du har forvoldt permanent skade på, så hadde man kanskje kunnet gitt deg en liten bit av tilgivelse, Med denne handlingen får du bare hatet og hevnfølelsen til å blomstre.

Jeg føler så for å true dere, be dere alltid sjekke om ryggen er klar. Men det er ikke Jimmys måte å håndtere dette på, men bli aldri overasket hvis livet plutselig viser deg bare mottgang,

Det dere har gjort forsvinner aldri, at dere i tillegg nekter straffeskyld etter en så grov uakktsom handling, vek dere velger selv de konsekvenser dette vil få.

Hvis dere hadde vist anger, fortvilelse over det dere hadde gjort, så hadde vi klart å tilgi. Men så lenge dere nekter all straffeskyld gir dere rom for hat og hevn. Hvis noe skulle skje dere, vil dere sannsynligvis peke fingeren på de etterlatte. Men vet dere, man får som fortjent. Om ikke nå, så senere i livet.

Å fraskrive seg ansvar i forbindelse med denne ulykken, gjør bare at man ser nedlatende på dere. Vi vet jo alle hvem som er skyld i ulykken, at dere nekter ansvar er bare en indikasjon for hva slags menneskelig søppel man har med å gjøre.

Om dere ikke må stå til ansvar nå, så vil livet deres bli påfølgende vanskelig, dere vil få føle samme motløsheten som de etterlatte. Kanskje vil dere miste noen av deres kjære.

Slik er nemmelig livet. Når man juger blir man straffet, ofte på en grusom måte. Men de grusomheter dere har forårsaket vil dere aldri forstå før dere føler det på kroppen.

Hvil i fred Jimmy og Petter 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bildet er hentet fra RingBlad !

Tiltalte kunne ikke forklare hvorfor bilen han kjørte skjente over i motgående kjørefelt, og han husket lite av ulykken.

- Nå går det til helvete

Han sa at han var blitt blendet, og at det neste han husket var at ledsageren sa "Nå går det til helvete", mens han bøyde seg over og tok tak i rattet for å få bilen på rett kurs.

Da var det imidlertid for sent – varebilen tiltalte kjørte hadde krysset forbikjøringsfeltet til motgående trafikk, og traff tre møtende biler.

Retten var onsdag formiddag på befaring på ulykkesstedet.

Legger ut noen linker til Ringblad slik at man kan lese om ulykken!

Voldsom kollisjon krevde to liv – ringblad.no

Dømt til 90 dager fengsel – ringblad.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det gikk ikke slik vi håpet pappa, det blir ingen lang straff for de som drepte deg og Petter. De slipper unna med en "smekk på fingrene". Aktor la ned påstand om nitti dagers fengsel og tre års sperrefrist på lappen.

Det føles som et hån! Uansett hvordan man ser på denne saken så er det to uansvarlige mennesker som har forvoldt to familiefedres liv.Mange synes det var stygt sagt av aktor, han sa rett ut at han syntes tiltalte var en stakkar og oppfordret dommerpanelet til å se bort fra hans "stakkarslige" utseende.

Det var vondt! Det var vondt å høre obduksjonsraporten, hvor store skader dere begge hadde og hva dødsårsakene var.

Det ble så nært når man traff de etterlatte etter Petter, da trådde han virkelig frem som person for meg. Jeg er glad for at jeg alltid tenkte på at det var to som omkom, ikke bare Jimmy.

Det slo meg da politiet forklarte hvor traffikert denne veistrekningen er og hvor vanskelig det er å sperre veibanen. Husker du Jimmy? Den dagen jeg kom med lyktene og bamsen fra Casper. I ti minutter var det fullstendig stille oppe på veien. Ikke en eneste bil passerte, det var fullstendig stillhet og jeg følte at du var så nær. At du virkelig skjønte hvor vondt det var å miste deg, det var virkelig vanskelig.

Dine aller nærmeste sliter. De er fyllt med sinne over hvilken straff "morderne" til deg og Petter får! Jeg følte selv trangen til å klappe Kim i bakhodet der han satt å jugde. Det er den ultimate fornærmelsen, at de faktisk anser de pårørende som idioter som ikke skjønner at de juger!

Politiet har allerede påvist at det er umulig å bli blendet, 9 november kl 0620. Selv om møtende bil hadde på tusenmetere ville ikke dette hatt noen innvirkning på tiltalte.

" Jeg så et skarpt hvit lys som blendet meg fullstendig".

Så du Jesus da eller?

Jeg klarer ikke som de andre pårørende å føle medlidenhet med tiltalte. Jeg forakter ham fordi han ikke forteller sannheten, og jeg håper denne ulykken gjennsøker han så lenge han lever.

Han VISSTE hva han gjorde.Fire sekunder for en sjåfør er lang reaksjonstid, bare prøv selv. Tusen og en,tusen og to,tusen og tre, tusen og fire. Jeg føler jeg hadde rukket å reagere tre ganger på den tiden de påstår de ikke kunne reagert annerledes, at alt gikk så fort!

Jeg kommer aldri til å glemme deg vennen min, i en brun dress, i en kiste, forslått,blå og kvestet av disse to som jeg ikke klarer å tilgi!

Jeg vet jeg må tilgi for å komme meg videre, men hvordan skal man klare det når man møter slike ufølsomme mennesker. Hatet strømmer gjennom kroppen, jeg ønsker at de hadde dødd istedefor Jimmy og Petter. Hvor er rettferdigheten?

Hvil i fred begge to. Dere er dypt savnet av mange mennesker og vi vil aldri glemme dere.

Klem siskan 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Prøvde meg på et innlegg i går men det ble veldig mye rot så jeg, burdte vel egentlig vente med å skrive til jeg har fått sortert ut fakta og følelser etter denne første dagen i retten.

Kort fortalt,den tiltalte erklarte seg ikke skyldig. Han sier selv at han ble blendet av et kraftig hvit lys og at det forårsaket at han havnet i motgående kjørebane og koliderte med tre biler. To familiefedre,Petter og Jimmy ble drept i sammenstøtet med varebilen som hadde en overlast på fire hundre kilo.

I følge tiltalte husker han bare at ledsager kastet seg over rattet og ropte,dette går til helvete, så smallt det første gangen. Det ble regnet ut at de hadde sirka fire sekunder å reagere på da de oppdaget at bilen var på vei over i feil kjørebane. Den tiltalte forklarte at han trykket inn clutshen på bilen(noe som da medførte at bilen trillet enda fortere) og det var INGEN bremsespor på stedet. Hvorfor trakk ikke ledsager i håndbrekket? Hvorfor skrek han ikke brems? I tilegg mener tiltalte at han kjørte i 55kmt, mens vitnet som kjørte bak påstår 80 kmt. Han hadde også forsøkt å varsle bilen foran ved å bruke bilhornet da han så at de skjendet over i feil kjørebane, men det var allerede forsent.

Å sitte å høre på ledsager som til stadighet nevnte sine grusomme mareritt gjorde meg kvalm, hele fremtoningen hans gjorde meg kvalm. Hvis denne opplevelsen gikk så hardt innpå ham, hvordan klarte han da og gå til retten å be om å få førerkortet tilbake. Han klarte også å nevne at han var blitt truet av en av de pårørende, jeg vet ikke hvem, men finner det ikke det minste rart at noen har mistet besinnelsen ovenfor en slik respektløs person.  Da han i tilegg dro frem at denne rettsaken var en stor påkjenning for han for nå hadde han endelig klart å legge hendelsen bak seg, jeg tror sågar han prøvde å presse frem noen tårer foran dommerne.

Beklager hvis jeg høres kald og ufølsom ut ovenfor disse to, men jeg synes ikke de fortjener noen annen behandling. Alle kan gjøre feil, det er menneskelig, men å sitte å prøve å lyve seg bort fra ansvaret for denne kollisjonen, det gjør at jeg har null respekt for dem. Hadde de begge to stått for det de har gjort hadde saken stillt seg helt annerledes. Det verste er at de ikke klarer å lyve overbevisende engang,det blir for dumt å prøve å bortforklare at man har opptrått uaktsomt, når man HAR det, ellers hadde aldri denne ulykken skjedd.

Tiltalte er den eneste som har prøvd å fortelle at han har tenkt på de pårørende og hva han har forårsaket deres familier, han synes jeg virkelig synd i, han har det ikke godt,i alle fall tilsunelatende(jepp,jeg er alltid skeptisk, han har sikkert fått beskjed om å se stakkarslig ut av sin advokat).  Jeg forstår at det må være forferdelig vanskelig å leve med at man har forårsaket at to mennesker mistet livet, men det er jo sannheten, hvorfor vil han ikke ta sin straff!

Jeg lurer på om rettsaken kan få følger for ledsager, han har jo tross alt løyet under ed, men det må bevises og eneste måten det kan skje på er at tiltalte knekker sammen og forteller sannheten, for den er ikke at han ble blendet av et skarpt hvitt lys.Ingen biler brukte fjernlys,ledsager ble ikke blendet, de var ute av tunellen og lysene der, ikke er det sol klokken 0620 9 novemer.

Jeg vet ikke om jeg ønsker at han skal bli dømt, jeg vil at han skal fortelle sannheten og stå for den. En ledsager som følger med på øvelseskjøring griper rattet det første sekundet bilen er i ferd med å skeine ut og over i motgående kjørefelt. Han bruker ikke fire sekunder på å gripe inn og spør ihvertfall ikke føreren,"hva skjer"!

En annen ting er at tiltalte er uføretrygdet og har "likksom" vært med ledsager på arbeidstrening, hver dag i ca tre ukers tid. Spør du meg lukter det svart arbeid og ikke arbeidstrening!!!

Da er det vel på tide og gjøre seg klar for dag nummer to,tror det kommer flere i dag. Det var umåtelig hyggelig å hilse på de pårørende til Petter, veldig koselige mennesker og godt å høre at de også føler det samme i denne saken.

Ha en rettskaffen dag,siskan 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har vært i møte med politijuristen og det er beklagelig å måtte meddele at den ansvarlige for øvelseskjøringen, i mine øyne den ansvarlige for hele ulykken, slipper tiltale. Politiet har ikke klart å fremskaffe bevis på at han har opptrådd uaktsomt i direkte tilknytting til ulykken.

For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke hvordan dette er mulig!

Han lar en 25 åring uten førerkort øvelseskjøre. Ikke er bilen merket med L, ikke er det påmontert ekstra speil og bilen er overlastet med 400 kilo. Statens veivesen konkluderer med at de fire hundre kiloene med overlast ikke har noe å si for utfallet av ulykken.

Der kommer min første protest. Alle som har kjørt med henger vet at ekstra last på bilen påvirker bilens prestasjonsevne og det er vanskeligere å kontrollere bilen hvis noe uforutsett skulle skje.

Bilen passerte to kjørebaner før den kolliderte med tilsammen fire andre biler. Det finnes ikke bremsespor, infgen ting som tyder på at fører eller ledsager har prøvd å stoppe bilen ved hjelp av bremser eller håndbrekk.

Dette er bilen som Jimmy satt i, bil nummer tre i kollisjonen. Han som satt i bilen som kom etterpå ble også drept, han hadde tre små barn. Tilsammen fem barn under seks år ble farløse den dagen.

Det gjør så vondt og jeg er så sinna fordi den jeg føler hadde ansvaret for ulykken ser ut til å slippe fri! Han som øvelseskjørte blir tiltalt for uaktsomt drap, mens ledsageren slipper tiltale, han som det står i veitrafikkloven er å betegne som bilens fører.

Ingen av familiene har motatt så mye som en beklagelse for det som skjedde av de to ansvarlige for ulykken og det gjør meg kvalm. Jeg blir enda kvalmere når jeg tenker på at du Kim(ledsager) gikk til politiet tre uker etter ulykken for å få tilbake lappen så ikke firmaet ditt skulle lide av at du var fratatt sertifikatet.

VI vet og det offentlige VET hva som egentlig skjedde, dere sovnet begge to, men det får vi aldri bevist hvis ikke 25 åringen plutselig skulle knekke i vitneboksen å fortelle sannheten.

En ting kan jeg love deg Kim, mine øyne kommer til å være svidd inn i ryggen din under den rettsaken, vær du sikker!

For alle de som eventuellt har lyst å følge rettsaken blir den i Ringerike Tingrett 26/27 september klokken 930.

Siskan

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har bare sett Sander på bilder, du døde før jeg fikk treffe ham. Han er aldeles nydelig Jimmy og det som gjorde meg så utrolig glad er at han har fått din personlighet!

Han er like blid, like tillitsfull, han sprer glede og gode følelser til alle rundt seg. Han var så lik deg! det var noe i øynene hans som minte meg så utrolig mye om deg.

Det gjorde sorgen lettere å bære i dag at han var her, at Pia og Celeste og sander kom gjorde dagen så mye lysere! Sander var så herlig. Delte alt han fikk med alle som ville smake.

Den tilitsfulle hånden han strakk mot meg og blikket han sendte meg fikk tårene til å strømme til øynene. Vi snakket om deg, sammenlignet Celest og Sander og hvem som lignet mest på deg!

Celest har så mange utrykk og grimaser som ligner deg på en prikk, men Sander utstråler den samme inkluderende følelsen som du alltid gjorde.

Tusen takk Jimmy for at jeg fikk treffe han, jeg vet du har hatt en finger med i spillet for det ville aldri ha hendt ellers. Det var så godt og gav meg en slik ro, det å se at din fantastiske personlighet har fått en arvtager.

Nå kan jeg minnes og jeg kan le istedet for å gråte, Sander er en stor del av deg som fremdeles er her blandt oss og hjertet mitt jubler.

Alltid vil du ha en plass i mitt hjerte og dine barn likeså! Vær stolt Jimmy, barna dine er akkurat like fantastiske som du var og det gjør så godt å få se dem bære arven fra deg videre.

Jeg savner deg, som jeg alltid kommer til å gjøre. Tusen takk for at jeg fikk lov å kjenne deg, du var unik,klem siskan

Tips oss hvis dette innlegget er upassende